Vokste opp i boligfelt på Nord-Jæren

Eivind er en sjelden fugl i norsk landbruk. Han er 28 år og vokste opp i et boligfelt på Tjelta på Nord-Jæren. Som ballast har han ettårig agronomkurs fra Tomb landbruksskole og jobb som fjøsmester samme sted med ansvar for storfe og sau fra 2019.

Ikke opptatt av å eie

– Jeg har alltid vært opptatt av bondelivet og ble tidlig interessert i å være bonde. Jeg er ikke så opptatt av om jeg eier eller er ansatt. For hva er forskjellen? Det viktigste for meg er å drive gård, sier Eivind. Som fjøsmester på landbruksskolen fikk han kontakt med agronomstudenter på senere kull. En av dem er Magnus Tunheim. Han jobber nå som gårdsarbeider for Eivind og har også sin oppvekst fra et boligfelt på Jæren. Hva er det som trekker jærbuer til Tomb landbruksskole og Østfold?

– Først og fremst handler nok det om å søke frihet og gjøre egne erfaringer. Hvis du går på videregående skole i nærheten av der du har tråkket dine barnesko så er det lett å dra hjem i helgene. Vi var flere på Tomb som kom fra andre landsdeler, blant annet Alta. I tillegg var det kjekt med ettårig agronomkurs, forteller Magnus.

Enga fornyes hvert sjette år

Dyra slippes ut fra midten av mai og går på beite fire til fem måneder avhengig av vær og nedbør. Jordsmonnet på gården varierer - fra siltig lettleire til sand og myrjord. Enga fornyes hvert sjette år. Gjenleggsåret starter med pløying på våren. Da sås bygg med timotei, engsvingel, raigras, erter og kløver. Første høsting skjer fra midten av juli med en etterslått utpå høsten. Eivind driver konvensjonelt og bruker både husdyrgjødsel og handelsgjødsel. Det inkluderer også sprøyting, der behovet vurderes fra år til år.

I etablert eng tas det tre slåtter på deler av arealet og to på resten. Ammekyrne får gras/silofôr fra areal som slås to ganger, mens ungdyra får gras fra areal med tre slåtter. Tre slåtter gir mer protein og energi og raskere vekst. Ungdyra får valsede åkerbønner og bygg i tillegg til grovfôr. Ammekyrne får en balansert blanding av halm, grovfôr, mineraler, og kraftfôr. Reime presser halm hos naboer og får det i bytte mot husdyrgjødsel. Halm brukes også som strø.

Avl og tilvekst

På gården er det 80 kyr av rasen Blonde d`Aquitaine og 50 av blandingsrase. Rasene er i det store og hele en arv fra forrige driver.

– Blonde d`Aquitaine er fôreffektiv og har lette kalvinger – som flere andre raser. Det er mye Charolais i blandingsdyra. Jeg praktiserer tradisjonell brunstkontroll. For å få mest mulig konsentrert kalving bruker jeg både okse og semin (40 prosent andel semin i 2023). Oksen er en renraset Blonde. Ved semin brukes det mest Blonde, men jeg bruker også andre raser som Angus og Simmentaler og Charolais. Det er to puljer med kalving – høst og vår, framholder Eivind.

I 2023 ble det slaktet 150 dyr. Slaktevekta på okser lå i snitt på 460 kg ved 15,5 måneds alder. Tilveksten lå på 1 943 gram per dag fra avvenning til slakt. Det er den unge bonden fornøyd med. Storferådgiver Christer Blakkestad i Nortura sier at alt må være på stell være eneste dag for å klare slike resultater.

Drive bedre og mer effektivt

Hva er dine mål framover? - Jeg har ikke holdt på så lenge, men å optimalisere drifta, se hva jeg kan gjøre for å drive bedre og mer effektivt med mindre kostnader er viktig. Et eksempel er å produsere fôret på en bedre og billigere måte. Kanskje kjøpe inn kalv framfor å ha så mange ammekyr, sier gårdsbestyreren ved Aspernsjøen i Aremark. Han legger til at økonomien er ikke mer enn den må være. Fra 2016-2017 har lønnsomheten bare gått nedover i sone 0.

«ungdyra får gras fra areal med tre slåtter»